Da mormor var ventemenneske på torget, kastet hun blikk. Ikke det onde øye eller sånn, men blikk.
Begynne med førsten. Mormor skulle være ventemenneske, på torget. Det skulle bare være en femminutters vent før de skulle videre, så mormor hadde ikke kamera eller mobiltelefon med seg. Bare seg selv, ikke veske eller noe. Grunnen til at mormor ventet på torget er grei. Det er lettere å unngå parfymestink der. Og det er fint for mormor.
Men han gamle erik var nok stasjonert der den beste av oss var, for det tok uhørvelig med tid før han kom tilbake for å plukke opp mormor. Så dermed ble mormor ventemenneske på torget i mye mer enn femminutters venten. Og da kastet mormor blikk. Og hun vet ikke helt om hun tør skrive på hva. Men det får våge seg, sa hun til seg selv.
Hun kastet blikk. På mannerumper. Noen damerumper også, det var ikke til å unngå, men mest mannerumper. Der var det utvalg. For de var på ventepåbussplass og i minibank i nærheten og kom fra apotek. Og det er dameklær i butikker, så det var en del menn som svimet formålsløst rundt eller dannet grupper for snakk. Så derfor fikk mormor tiden til å gå, ganske greit. Men fikk ikke tatt noen bilder, det var dumt. Så hun tror kanskje at hun skal låne noen bilder fra nettet, for å illustrere.
Men det hun syntes var litt synd, var at det var ikke så mange flotte mannerumper på torget. Ikke synlige i alle fall. Det var en del på mormoralderen der, men hos dem var det mye tomme bukser og flate baker. Så mormor avskrev dem ganske fort. En kunne nok være nesten ok, den hadde pene bukser og var ikke helt inntørket.
På ventepåbussenplassen var det noen yngre som skulle på skole eller noe slikt, en av dem som ventet hadde shorts (mormor syntes det så kjølig ut) men den hang nesten nedenfor stumpen, i alle fall langt nedenfor livlinjen og var vid og hindret syn. Men noen hadde pene bukser som satt der se skulle OG skjorte på utsiden. Så da var det ikke mye å se på. Og joggebukser.
Turistene som gikk forbi hadde rumper begge to, hun hadde mye rumpe og det hadde han også. Men ingen av dem hadde sånn fin, fast og spretten en. De trodde nok det var sommer, ennå. For der var det også shorts. Hans hadde masse lommer, ikke hennes, så hun hadde veske.
Gutta boys fra fotballen skulle visst trene eller kanskje de trente og jogget saaakte forbi. At de var fra fotballen skjønte mormor fordi det sto på genserne deres. At de jogget saaakte skjønte hun også grunnen til, det sto noen pene jenter og så på klær og en hadde nesten bare overkroppen da hun ville prøve en bluse.
Det var ikke så veldig spennende med de rumpene heller. De var emballert i sånne vide greier, kalt treningsshorts eller noe, og ga liten stimulans til mormorøyne. Men så fikk mormor syn … et flott syn. En framifrå mannerumpe passerte og så kom den beste av oss.
ps – det er ikke så lett å finne passende mannerumper på nettet heller, så sparkjøpkatalogen får duge.